Tusener av mennesker lever som en underklasse i det norske samfunnet i dag. De omtales som papirløse. De har så å si ingen rettigheter, ingen verdighet, ingen anerkjennelse. De er usynlige.

De skulle og kan bidra i samfunnet – i demokrati, trygghet, kjærlighet. Være en del av fellesskapet. Disse menneskene vil jobbe og betale skatt igjen, få bidra. Men dessverre har de ikke rett til det.

Så hva blir resultatet? Den strenge asylpolitikken lager avstand mellom dem og resten av samfunnet. Passivitet og depresjon er konsekvensen. Mange av dem har høy kompetanse og lang erfaring. Flere er politisk opposisjonelle mennesker med utdannelse, politisk teft og samfunnskunnskap. Det finnes kjevekirurger, arkitekter, kunstnere, elektroingeniører, dataingeniører, leger, indremedisinere, journalister, samfunnsvitere m. fl i denne gruppen.

En av deltakerne av Asylmarsj 2011, Mohammad Hashemi, er papirløs. Han er kurder fra Iran. Han har, som en del andre, nektet å godta en passiv tilværelse. Selv om han lever et liv i limbo. Han har lenge vært aktiv deltaker ved ulike arrangementer og aksjoner, både i forbindelse med asylpolitikken, de papirløse og situasjonen i hjemlandet. Og han har fortsatt sitt arbeid som tegner og karikaturtegner. Av mange er han derfor mer kjent under navnet Picasso.

Han ønsker å vise dere tegningene sine, som fokuserer mest på asylprosessen. For å vise at det finnes mange ressurser, evner og kunnskaper på asylmottakene, som samfunnet trenger og ville hatt nytte av. Alle ville vært tjent med om de kunne bidra med sine ressurser, erfaringene og utdannelse. Målet er å bytte passivitet på mottakene til aktiv deltakelse i samfunnet – å kunne bidra på mange forskjellige måter i Norge.

Utstillingen vil holdes i perioden lørdag 2.juni til søndag 10.juni.
Lørdag 2.juni er det åpningsdag kl 13:00 – 20:00.
Mandag, onsdag, fredag, lørdag og søndag fra kl 14:00 til 20:00
Tirsdag og torsdag kl 10:00 til 16:00

Adresse: Antirasistisk senter i Oslo, Storgate 25, sjette etasje

Fri inngang og alle er hjertelig velkommen!
Det vil være mulig å kjøpe tegninger for de som ønsker det.

Vi står sammen, som vårt liv i lyse Norge.
Men vårt liv er svart og kaldt og uten rettigheter.

Hver eneste bygd og by som vi har gått gjennom under asylmarsj2011, har vi møtt mange medmennesker og politikere. Mange av dem har hjulpet oss – deres hjerte banker for ekte menneskeverdighet.

Vi opplever at Norge har mange dyktige politikere med stor forståelse for situasjonen, og vi har utvekslet mange humanitære forslag sammen. På Lillehammer, Hamar, Otta, Oppdal, Trondheim, Bergen osv. Man kan føle forskjellen og virkeligheten.

Vår Regjering er en sosialdemokratisk regjering. Men er det sosialdemokrati? Kan vi med denne asylpolitikken forsvare sosialisme? Er ikke mennesker selv sosialisme?

Regjeringen har mistet kontakt med sine sosialdemokratiske røtter.
Hvis du ikke kjenner deg selv igjen?!
Hvis du ikke kjenner det du ønsker for dine egne barn?!
Hvis du ikke kjenner stolthet for reglene, og for vedtakene som UDI og UNE produserer?!
Norske myndigheter snakker mye om å fastholde prinsipper. Men prinsippene er feil når de ikke beskytter, men tar liv!

SÅ, DU MÅ IKKE SOVE… – DU MÅ VÅKNE!!
Ta kontakt med lokalpolitikere.
Ta kontakt med stortingsrepresentanter som står her i dag.
Ta kontakt med regjeringsmedlemmer .
Og si: Denne politikk er IKKE norsk!!
Den speiler ikke norske verdier.
Den respekterer ikke menneskeverd, og den gjør narr av Norges internasjonale forpliktelser.

Så kjære statsminister – kjære Jens:
Norsk asylpolitikk følger sine lover og regler.
Men; det er IKKE mer kjærlighet.
Det er IKKE mer demokrati.
Det er IKKE mer likhet,eller trygghet.

Takk for meg.

Takketale ved Babak Majed under gudstjenesten i Johanneskirken søndag 30.okt.2011

Kjære Johanneskirken, kjære menighet!

Asylmarsj2011 vil gjerne takke dere alle sammen for alt dere har gjort for oss!

Johanneskirken har vært vårt hjem de siste tre ukene, og har vært et trygt sted for oss. Et sted hvor vi har kunnet være, i trygg forvissning om at kirken vil beskytte oss fra det vi frykter mest – deportasjon til fengsling og tortur.

Vi vet at det har vært svært vanskelig for mange å være vitne til at vi har sultestreiket – og at mange oppfatter dette som et lite passende pressmiddel. Vår faste var den siste mulighet vi opplevde å ha for å kunne vise hvor feil norske myndigheter har tolket vår situasjon, og situasjonen i våre hjemland. Dette vil vi fortsette å fortelle om, med siste rest av vår stemme om nødvendig.

Tusen takk for at dere har hjulpet oss, det betyr en tids trygghet og at dere har hjulpet oss å holde liv i håpet. En dag, med alle gode krefters hjelp, vil myndighetene forstå at å leve uten arbeid, trygghet eller forutsigbarhet er uverdig, og ikke noe man velger dersom man trygt kan reise til hjemlandet.

Ti av oss har allerede forlatt Bergen. Og de siste fem av oss reiser snart. Vi har en meget midlertidig trygghet som kirken har hjulpet oss for å få. Så håper vi alle ber om at myndighetene våre lytter – med kjærlighet, trygghet, likhet og åpenhet. Vi kan stå sammen, og vi kan holde hverandres hender, for å ha et trygt liv i et rettferdig samfunn. Da kan vi ha denne tryggheten sammen.

Det går ikke at 15 stykker, eller så mange som kanskje 18 000 personer har en slik situasjon – med frykt for å bli sendt tilbake til fengsel og tortur. Vi håper alle at vi kunne starte et liv med trygghet, og stoppe frykten.

Så takk for alt som kirken og menigheten og alle støttespillere har gjort for oss. Hjertelig takk!

Vi, Asylmarsj 2011 i Johanneskirken i Bergen, er svært takknemlige for den tålmodighet kirken har vist oss når vi i vår nød har bedt om beskyttelse. Vi vet også at kirken og våre støttespillere har vært bekymret for oss siden vi startet vår sultestreik, og de har bedt oss innstendig om å avbryte denne. For oss har det vært viktig å vise at vår frykt for å bli deportert er så sterk, at sult blir en liten omkostning – vi vil heller lide her i kirken enn å lide deportert til hjemlandet.

Likevel, kirken har stått ved vår side selv om det har vært mot deres overbevisning at sultestreik kan bringe noen løsninger. Det er vi takknemlige for.

Vår redsel blir forsterket av at vi ser at myndighetene i Norge ikke forstår hva vi har flyktet fra. Det er vanskelig når man har vært tvunget til å flykte for sitt liv å oppleve å ikke bli trodd, å oppleve at et samfunn som Norge sier vi trygt kan returnere. Vi tenker daglig på hvilken drøm det hadde vært å trygt kunne returnere. Det er i våre bønner at en dag er det mulig for oss. Vi vet at den dagen kommer, men den dagen er ikke her enda.

Vi gjentar vår bønn til norske myndigheter om å ta et nytt blikk på Iran, Kurdistan og Afghanistan. Realismen i å returnere trygt til noen av disse områdene for oss, er dessverre ikke tilstede. Vi vet det, og vi vet at norske myndigheter vet det.

I dag er det FN-dagen. I respekt for hva FN står for, fordi det har vært en flott konferanse om papirløshet i Oslo i dag, og ikke minst for å svare på bønnen fra menigheten, ønsker vi å bruke denne dagen til å markere at vi avbryter vår sultestreik. Vi vil i samråd med legen begynne å ta til oss næring igjen, og på denne måten også bidra til å minke våre støttespilleres bekymring for vår helse.

Vi vil benytte anledningen til å takke alle våre støttespillere, både i Bergen og ellers i landet. Det betyr mye at dere lytter til oss.

OSLO
Etioperne er i Oslo og har arrangert flere markeringer der for å gi både norske myndigheter og vanlige folk innblikk i hva slags regime Etiopia er. Det siste året alene skal over et hundretall journalister og opposisjonelle være fengslet i Etiopia, mange av dem på grunn av en ny antiterrorlov som er innført. Blant anna sitter to svenske journalister, Martin Schibbye og Johan Persson, i fengsel til tross for sterkt press fra den svenske regjeringen. I en ny rapport konkluderer Human Rights Watch med at Meles Zenawi og hans parti bruker bistandsmidler til å knuse politiske motstandere. Riksrevisjonen har slått fast at Norges arbeid for å forhindre korrupsjon i forbindelse med bistanden til Etiopia har vært utilstrekkelig. Men norske myndigheter ser likevel ut til å ville fortsette linja med stat-til-stat-bistand.

TRONDHEIM
En gruppe med iranere og kurdere er fortsatt i Trondheim. De har har hatt et informasjonstelt om situasjonen i hjemlandene ved Vår Frue Kirke, samt har gjennomført en 3-dagers sultestreik i sympati for den dødsdømte kristne pastoren Yousef Nadarkhani i Iran. Mandag, som var den internasjonale dagen mot dødsstraff, hadde de, Asylanter Uten Asyl og Amnesty en felles markering mot dødsstraff.

BERGEN
Den siste gruppa, med iranere, kurdere og afghanere, befinner seg i Bergen. De var godt igang med samarbeid med politikere, organisasjoner og mennesker på asylmottak nær byen, da de bestemte seg for å gå i kirkeasyl etter gudstjenesten i Johanneskirken søndag. De siste hurtige deportasjonene av tre iranere har gjort dem svært utrygge og redde for å tvangsreturneres til hjemlandene. De har også starta en sultestreik som en protest mot norske myndigheters behandling av asylsøkere og papirløse flyktninger. Det var mange som kom innom det første døgnet, både lokalpolitikere, presse og privatpersoner. Menighetsrådet beslutta imidlertid mandag kveld å stenge kirken, og har blitt enige med kirkeasylantene om at de ikke skal bevege seg ut av kirken. Dette for å beskytte asylantene. Kirken har ikke innvilga kirkeasyl, men leder i Bergen domkirke menighetsråd, Kristin Knudsen sier de er beskyttet i kraft av kirkens vegger. Dette støttes av prest Atle Moe.

Gruppa hadde egentlig planlagt et møte med byens politikere i Rådhuset i dag formiddag, men på grunn av situasjonen vil dette holdes i Johanneskirken kl 18 istedet.

Asylmarsj 2011 har reist fra Trondheim og befinner seg nå i en annen by. Vi takker Trondheims befolkning for varm mottakelse, og alle gode medmennesker vi møtte mens vi var der. En ekstra takk til Vår Frue Kirke, Nidarosdomen, KIA, Batteriet, SOS Rasisme, Rådgivningsgruppa i Trondheim og kommunens politikere som ville møte oss og Asylanter Uten Asyl.

Bystyrets vedtak om at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim ga et klart signal til både Regjeringen, og til kommunepolitikere rundt om i landet. Vi er takknemlige for at bystyret i Trondheim har satt de papirløses situasjon på dagsorden, selv om vedtaket ikke har fått noen praktisk betydning foreløpig. Det handler om menneskeverd, og om at vi skal delta og bidra til fellesskapet som alle andre.

Målet vårt videre er å komme i dialog om situasjonen vår med politikere i andre norske byer.

Myndighetens hurtige tvangsretur av tre iranske asylsøkere iløpet av den siste uka er et signal til andre som er redd for deportasjon til diktatur og utrygge områder. Asylmarsj 2011 er redd for at vi er neste på «lista» og kan derfor ikke sitte rolig i en by eller på et sted.

Fredag forrige uke, ble fire iranere arrestert i Oslo, og sendt til Politiets utlendingsinternat på Trandum for tvangsutsendelse. I følge advokaten har de ingen kriminell historikk i Norge, og de har heller ikke pass. I går demonstrerte 25 personer ved Trandum, og samtidig ble det en markering foran Politistasjonen i Trondheim hvor rundt 30 personer deltok.

I dag skal Asylmarsj 2011 og mange andre ha en markering på torget i Trondheim fra klokka 15:00 til 19:00.

Etter denne markeringen, vil vi gå til Vår Frue kirke i Nordre gate, hvor vi vil tenne lys for de arresterte og ha en vake til frem til klokka 13:00 i morgen, som er tidspunktet da norske myndigheter planlegger å tvangsutsende våre venner.

Samtidig arrangeres det markering på Eidsvoll plass i Oslo, i dag, mandag 26. september fra 15:00.

Kontaktperson i Trondheim:
Babak Majed
96 69 50 94

Tirsdag 20. september ble Babak Majed intervjuet på Aktuelt på NRK2, sammen med forfatter Janne Kjellberg.

2011-09-16 – Aftenposten – Menneskene vi ikke vil se – Kronikk av Janne Kjellberg
2011-09-18- Artikkel fra Orkdal Arbeiderparti og Orkdal AUF
2011-09-20 – Papirløse.no – Storbritannias eksempel
2011-09-21 – Friheten – Asylmarsj 2011

Annen interessant lesing:
2011-09-20 – TV2 – Holmås: – Vil ta asyloppgjør i regjeringen
2011-09-21 – Aftenposten – Papirløst mareritt – Kronikk av Karl Eldar Evang

Vi er flyktninger fra fire ulike nasjoner, Afghanistan, Etiopia, Iran og Kurdistan. Forent gjennom den harde behandlingen vi har fått av norske myndigheter, valgte vi å vandre pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Gjennom Asylmarsj 2011, har vi forsøkt å sette fokus på norske myndigheters praksis ovenfor mennesker på flukt.

Men vi har også gått denne veien for å møte dere. For å finne hverandre og røre ved deres hjerter, og få folk til å forstå hvorfor vi trenger beskyttelse.

Vi har måttet flykte fra krig og forfølgelse i våre hjemland. Etter lange vandringer, har tilfeldighetene ført til at vi har endt opp nettopp her i Norge.

Bildeserien er den samme som Beret og Eskil ville vise på Rødt sin valgvake i Oslo forrige mandag, men som dessverre ikke kunne vises på grunn av tekniske utfordringer. Likevel ble det et miniforedrag om Asylmarsj 2011.

Vil du høre mer om Asylmarsj 2011?

Asylmarsj 2011 er en bred og omfattende aksjon. Politikken og norske myndighets behandling av mennesker på flykt, resulterte i Asylmarsj 2011. Selve marsjen har krevd mye planlegging, og mange utfordringer har blitt løst underveis. I tillegg til daglige møter med alle menneskene langs pilegrimsleden, har aksjonen har i stor grad tatt i bruk digitale medier for å kommunisere budskapet. Mennesker har åpnet sine kirker, samfunnshus, menighetshus og privat hjem, og invitert til møter, måltider og diskusjoner. I Orkdal ble det møte mellom Asylmarsj 2011 og Orkdal AUF og Orkdal Arbeiderparti. Ved marsjens geografiske mål, Trondheim, har Miljøpartiet De Grønne, Rødt og Sosialistisk Venstreparti gått sammen om en interpellasjon i bystyret for å finne løsninger for papirløse flyktninger.

Selv om marsjens geografiske mål er nådd, er kampen langt fra over, og daglig jobbes det med å sette fokus på myndighetenes inhumane asyl- og flyktningepolitikk.

«Dette møte mellom Orkdal AUF og Orkdal Arbeiderparti og disse papirløse, er noe av de viktigste møtene disse to organisasjonene har hatt på lang tid.»

Atle Olav Sognli, Orkdal Arbeiderparti

«Etter min menig, har Norge sviktet sine ideal, ved å føre en for streng asyl- og innvandringspolitikk.»

Knut Fagerbakke (SV), Varaordfører i Trondheim

Dersom noen organisasjoner, partier eller andre er interessert i å høre mer om Asylmarsj 2011, om alt fra praktisk gjennomføring, kommunikasjon, selve marsjen eller det politiske budskapet,  i form av et kort foredrag, så ta kontakt på kontakt@asylmarsj2011.no!

Faksimile, NRK Trøndelag 2011-09-10

Som kjent, slapp Asylmarsj 2011 ikke til på riksdmedia før en halvtime etter at valglokalene stengte sist mandag. Da ble vi intervjuet direkte på radio, på NRK P1. Her har vi samlet opp litt som har vært skrevet om Asylmarsj 2011 den siste uka. Noen artikler er kun om Asylmarsj 2011, andre omtaler flere temaer:

2011-09-08 – Nidaros bispedømme – Asylmarsjen 2011 ankommer Trondheim lørdag 10. september
2011-09-09 – Den norske kirke – Asylsøker-pilegrimene når fram 10. september
2011-09-10 – NRK Trøndelag - – Endelig framme i Trondheim!
2011-09-11 – Utrop.no – Åpent brev til Knut Storberget
2011-09-12 – NRK P1 – Valgnatt

Asylmarsj 2011 har også vært omtalt i papiraviser. Disse kan vi ikke lenke direkte til, men det er mulig å kjøpe avisene her:

2011-09-10 – Avisa Sør-Trøndelag – Marsjerer for opphold
2011-09-13 – Adresseavisen – Papirløse hilser valget
2011-09-14 – Friheten – Asylmarsj 2011

Ellers har Ragnhild Færøykavlen og Evy Ellingvåg skrevet et åpent brev til norsk presse om manglende fokus på asylsaker i norske medier.